?
x
Du leser nå en av tre historier fra Attac Norges kampanje «Invester i en bedre verden». Du kan lære om hvordan internasjonale investeringer bidrar til globale ulikhet og urettferdighet, og hva vi kan gjøre med det!
Legg ferien til okkupert land
– få menneskerettsbrudd med på kjøpet
Finn gode tilbud uansett krigstid!
Kort vei til spennende ruiner og nedbombede idylliske landsteder
Sitatene er hentet fra TripAdvisor og er besøkendes vurdering av det arkeologisk området Susya. Forlokkende anbefalinger, ikke sant? Et besøk hit høres både deilig og spennende ut. Det er bare et problem: Frem til 1983 var den historiske landsbyen Susiya palestinsk. I 1983 ble landsbyen omgjort til en israelsk bosetting, samtidig som landsbyen ble tildelt et hebraisk navn: Susya.
Palestinerne som opprinnelig bodde der ble forflyttet til et område i nærheten. Hendelsen, men også bosettingen i seg selv, er et brudd på folkeretten, ifølge blant andre FNs sikkerhetsråd, den internasjonale menneskerettighetsdomstolen, EU, Amnesty International og Human Rights Watch.1
Palestinerne som opprinnelig bodde der ble forflyttet til et område i nærheten. Hendelsen, men også bosettingen i seg selv, er et brudd på folkeretten, ifølge blant andre FNs sikkerhetsråd, den internasjonale menneskerettighetsdomstolen, EU, Amnesty International og Human Rights Watch.1
FAKTA: FOLKERETTEN
- Folkerett er et eget internasjonalt rettssystem som tradisjonelt regulerer forhold mellom statene og forhold mellom stater og internasjonale organisasjoner. Folkeretten regulerer i stadig større grad også enkeltpersoners rettigheter og plikter. Folkeretten reguleres både gjennom sedvanerett og traktater.
Amnesty International sin rapport «Destination: Occupation» viser hvordan digitale turistselskaper som Airbnb, Booking.com, Expedia og TripAdvisor, har revolusjonert turistindustrien. Du har sikkert brukt noen av disse selv? Gjennom disse nettsidene kan du vurdere hoteller, restauranter, turistattraksjoner og reisemål i nær sagt alle deler av verden, slik at andre turister kan ta avgjørelser basert på dine opplevelser og vurderinger.
I tillegg til å tilby deg leie av studioleilighet i New York, billetter til La Sagrada Familia eller hotellrom på Marbella, tilbyr disse selskapene også overnattingsmuligheter og guidede turer til turistattraksjoner i de israelske bosettingene på de okkuperte palestinske områdene. Disse selskapene tilbyr turister denne muligheter, til tross for at folkeretten sier at den israelske okkupasjonen og tilstedeværelsen på Vestbredden er ulovlig og fører til krenkelser av menneskerettighetene.
Vestbredden
FAKTA: BOSETNING 2
- Helt siden Israel okkuperte de siste palestinske områdene i 1967, har staten drevet utbygging av israelske bosettinger på Vestbredden i strid med folkeretten. I dag bor det mellom 600 000 og 800 000 ulovlige bosettere på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem.
For Israel er det også et politisk mål å tiltrekke seg turister til de okkuperte områdene, for å understreke den jødiske befolkningens historiske tilknytning til de palestinske områdene. Mange av bosettingene er strategisk plassert nært arkeologiske attraksjoner for å vise fram sammenhengen mellom staten Israel og bibelhistorien. Å betegne bestemte steder som religiøse – og hellige brukes også av den israelske regjeringen til å forsvare overtakelse av palestinske landområder, og tiltrekke seg religiøse – og ikke-religiøse turister - til området. Dette har blitt brukt til å rettferdiggjøre den israelske praksisen med tvangsutkastelser og begrensninger knyttet til palestineres mulighet til å bevege seg, etablere hjem og bruke sine landområder til jordbruk.
I dag bruker de fleste av oss internett når vi skal booke vår neste ferietur. Internett er også til god hjelp når vi skal bestemme hva vi skal fylle ferien med. Turister til de israelske bosettingene er ikke noe unntak. I 2017 sa nærmere halvparten av alle turister til Israel at de hadde funnet informasjon om destinasjonen ved hjelp av internettsøk. En regntung norsk høstdag kan hvem som helst bli fristet til å sjekke om det finnes noen gode ferietilbud. Vi har vel alle opplevd det. Å sitte hjemme og drømme oss bort fra hverdagen. Ferieturen er bare et par tastetrykk unna. Det er lett å bevege seg i jungelen av alternativer i dag: be søkemotoren vise oss de mest populære turistdestinasjonene, den mest autentiske restauranten og den beste frokosten. Internett sorterer og gir oss gode råd.
I 2018 valgte mer enn fire millioner turister å legge ferieturen til Israel og de okkuperte palestinske områdene.3 Dette var ny rekord i antall besøkende. Veksten i turisme gir økonomiske gevinster for Israel og selskaper som holder til på okkuperte territorier. De digitale turistselskapene muliggjør og øker populariteten til turismen til de israelske bosettingene i de okkuperte palestinske områdene, og bidrar således til menneskerettighetsbrudd. Turistene selv er ikke nødvendigvis klare over det, men det er selskapene! Da kan man jo lure: hvilke muligheter har man egentlig for å straffe selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene?
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948. Da hadde verden nettopp lagt bak seg to blodige verdenskriger og det var tydeligere enn noensinne at man trengte internasjonale spilleregler og beskyttelse av menneskeverdet. For å forebygge lignende hendelser, begynte arbeidet med å lage en verdenserklæring for menneskerettighetene. Regelverket ble lagd for at stater skulle forplikte seg til å følge universelle menneskerettigheter, og det var staten selv som skulle holdes ansvarlig for å respektere disse – og betale prisen av brudd på rettighetene.
Ifølge FN begår stater menneskerettighetsbrudd dersom de ikke følger reglene som står i menneskerettighetskonvensjonene. Dette er lover og regler som alle stater har forpliktet seg til å respektere og håndheve.8
I dag ser verden helt annerledes ut enn den gjorde da FN ble grunnlagt i 1945, og da menneskerettighetene ble nedfelt. Vi lever i en globalisert verden, hvor makten i stor grad har forflyttet seg fra nasjonalstater til de store internasjonale selskapene. Multinasjonale selskaper har blitt en av de viktigste maktfaktorene globalt. Det er ikke lenger nok å holde statene ansvarlig for menneskerettighetsbrudd som blir begått.
FAKTA: MULTINASJONALE SELSKAPER
- Multinasjonale eller transnasjonale selskaper er selskap som opererer i ett eller flere land utover hjemlandet. De største selskapene med kjente merkenavn er multinasjonale.
Globaliseringen og endringer i maktstrukturer mellom stater og selskaper har resultert i et uklart ansvarsforhold for arbeidsvilkår, vern av miljø, helse og sosiale rettigheter som følge av at vi ikke kan stille de samme kravene til selskaper som til stater. Dette gjør det vanskelig å hevde sin rett innenfor dagens rammeverk.
De som er utsatt for brudd på menneskerettighetene trenger en arena for gjenoppretting. Med dagens system fortsetter det å være utfordringer med å straffe menneskerettighetsbrudd forårsaket av selskaper, fordi det internasjonale regelverket rett og slett ikke har hengt med i svingene.
De som er utsatt for brudd på menneskerettighetene trenger en arena for gjenoppretting. Med dagens system fortsetter det å være utfordringer med å straffe menneskerettighetsbrudd forårsaket av selskaper, fordi det internasjonale regelverket rett og slett ikke har hengt med i svingene.
«Å nekte folks deres menneskerettigheter er å utfordre deres egen menneskelighet.»
- Nelson Mandela4
FNs veiledende prinsipper for selskaper og menneskerettigheter basert på tre pilarer: 5
- staters plikt til å beskytte mot menneskerettighetsbrudd
- selskapers ansvar for å respektere menneskerettighetene
- tilgang til effektive klageordninger gjennom rettslige og ikke-rettslige mekanismer.
Selskaper har, ifølge FNs veiledende prinsipper, et klart og tydelig ansvar for å respektere menneskerettighetene uansett hvor i verden de opererer. Likevel ser vi at multinasjonale selskaper får stadig større handlingsrom til å utnytte mennesker og naturressurser. Mange av disse selskapene kommer i stor grad unna med krenkelser av menneskerettigheter. For menneskene som berøres er muligheten for å gjøre selskapene ansvarlige i praksis ikke-eksisterende.
For mange ble dette et tydelig tegn på at de eksisterende prinsippene og retningslinjene ikke var gode nok. Derfor ble det i 2014 for første gang iverksatt et arbeid med å få på plass en menneskerettighetstraktat med formål å stille selskaper til ansvar for menneskerettighetsbrudd.
FAKTA: TRAKTAT
- En traktat er en alminnelig betegnelse for en folkerettslig avtale mellom to eller flere stater.
FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2014 at en arbeidsgruppe skulle nedsettes for å utvikle et juridisk bindende lovverk for multinasjonale – og andre – selskaper og deres respekt for menneskerettighetene. Denne traktaten heter «UN Treaty on Business and Human Rights» eller på norsk: FN-traktat om næringsliv og menneskerettigheter.
Menneskerettighetsforkjempere, jurister, stater og sivilsamfunnsorganisasjoner har deltatt aktivt i utformingen av traktaten siden 2014. Norge er en av statene som har valgt å ikke å bidra aktivt i denne prosessen. Dette til tross for at arbeidet er en åpen prosess, på et felt og en arena Norge hevder å prioritere. 6
Magasinet Foreign Policy har identifisert 25 selskaper som er mektigere enn en rekke land. Mange av disse kjenner du helt sikkert: Facebook, Twitter, Nestlé, McDonalds, Uber, Apple, Amazon, Microsoft. 7 Når slike selskaper har mer makt enn enkelte stater er det klart at verden trenger internasjonalt samarbeid og oppdatert lovverk til dagens situasjon.
FN-traktaten om næringsliv og menneskerettigheter er en historisk mulighet til å tette regelgapet som har oppstått i kjølvannet av en mer globalisert økonomi, med stadig mer næringsliv på tvers av landegrenser og komplekse selskapsstrukturer. Det aller viktigste for denne traktaten blir derfor å klargjøre ansvaret selskaper har for å respektere menneskerettighetene, og ansvarliggjøre dem.
Alle selskaper som opererer i de okkuperte palestinske områdene bidrar til menneskerettighetsbrudd. Først og fremst bryter selskapene folkeretten ved å bidra til aktivitet og profittvirksomhet i de ulovlige bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. I tillegg bidrar bosettingene i seg selv til brudd på palestinernes menneskerettigheter. Okkupasjonen og den israelske bosettingspolitikken svekker palestinerne sin evne til å leve et fullverdig liv.
De digitale turistselskapene driver stadig med misvisende reklame når de skriver at en rekke av bosettingene og turistattraksjonene befinner seg i Israel. EU forsøkte å få bukt med praksisen i 2016, da de lanserte sine retningslinjer for hvordan selskaper skulle markedsføre produkter produsert i de israelske bosettingene på palestinsk land. De samme retningslinjene er de digitale turistselskapene oppfordret til å følge. Ved å reklamere for at bosettingene befinner seg i Israel, og ikke på de okkuperte palestinske områdene, villeder de oss som er turister.
Norske turoperatører som villeder eller sprer feilinformasjon om turisme til okkupert område bryter norsk markedsføringslov. Selskapers markedsføring bidrar til å øke turismen til bosettingene, og øke populariteten til reisemålet. Det styrker bosettingenes økonomi. De digitale turistselskapene bidrar også til å legitimere bosettingene ved at de gir inntrykk av at de er lovlige. Man bør kunne forvente at selskaper lar være å åpent reklamere for noe som er ulovlig. 13
Løsning?
Traktaten, hvis den blir vedtatt, vil gi verdenssamfunnet en historisk mulighet til å styrke rettsvernet til personer som utsettes for menneskerettighetsbrudd som følge av multinasjonale selskapers aktivitet. Samtidig vil den sette en tydelig internasjonal standard for selskaper og klargjøre juridisk ansvar i saker som går på tvers av landegrenser.
FN-traktaten skal modernisere håndhevingen av menneskerettighetene og sørge for å løse utfordringer knyttet til:
1) Domsmyndighet (jurisdiksjon).
Menneskerettighetsforkjempere blir ofte sendt fra domstol til domstol uten at søksmålet blir anerkjent. Risikoen for langdryge rettsaker reduseres.
2) Tilgang til rettsvesenet.
I tillegg til de juridiske barrierene er det enorme forskjeller i klage og kompensasjonsretten og tilgang til ressurser for bønder, urfolk og industriarbeidere sammenlignet med næringslivet. Tilgang til informasjon, muligheter for representasjon og evne til å avdekke selskapenes oppbygging er ikke til stede under dagens regime.
3) Ansvar.
Transnasjonale selskaper tar ofte ikke ansvar for brudd begått av sine underleverandører. Globale verdikjeder kan i tillegg være vanskelig å avdekke på grunn av hemmelighold. Dette fører til store rettslige barrierer for de som søker gjenreisning.
4) Skyld.
Det kan være vanskelig å bevise skyldspørsmålet i menneskerettighetssaker. En FN-traktat skal snu skyldspørsmålet, slik at næringslivet blir nødt til å avgi all informasjon som er relevant for å avgjøre skyldspørsmålet.
5) Aktsomhetsvurderinger.
Framfor en frivillig modell skal næringslivet nå gjøre menneskerettigheter til en integrert del av sin selskapsstyring. Dette fører til bedre planlegging og mer åpenhet fra selskapenes side.
6) Håndheving.
Ingen instanser har i dag i oppgave å følge opp brudd på menneskerettighetene begått av næringslivet.
Multinasjonale selskaper er en viktig del av verdensøkonomien, men å forstå hvordan det henger sammen er ofte komplisert og innviklet. Forhåpentligvis vil FN-traktaten, hvis den blir vedtatt, gi verdenssamfunnet en historisk mulighet til å styrke rettsvernet til personer som utsettes for menneskerettighetsbrudd som følge av global næringsvirksomhet. Samtidig vil den sette en tydelig internasjonal standard for selskaper og klargjøre juridisk ansvar i saker som går på tvers av landegrenser.
Del denne historien:
Kampanjen «Invester i en bedre verden» består av tre historier. Kampanjen er laget for å spre kunnskap om internasjonale investeringer og hvordan de ofte gjør like mye skade som de gjør godt, men også at det går an å gjøre noe med det. Les de to andre historiene her:
Om Attac Norge
«Invester i en bedre verden» er en kampanje fra Attac Norge.
Gjennom å spre kunnskap om årsakene til global ulikhet og hva man kan gjøre det jobber Attac Norge for global rettferdighet. Attac Norge er en frivillig organisasjon som jobber med spørsmål knyttet til finans og investeringer, skatteparadis, gjeldskriser og internasjonale handelsavtaler.
Vårt arbeid består av alt fra skoleforedrag og gateteater til deltagelse på internasjonale toppmøter og påvirkning av politikere. Vi er også en del av et stort internasjonalt nettverk av organisasjoner som jobber med det samme. Sammen er vi i stand til å både få til nye internasjonale avtaler som sikrer mennesker og miljø, og stoppe avtaler som setter profitt foran alt annet.
Hovedkilder
- «Destination: Occupation – Digital Tourism and Israel’s Illegal Settlements in the Occupied Palestinian Territories», rapport fra Amnesty International, 2019.
- Forum for utvikling og miljø's arbeidsgruppe for menneskerettigheter og næringsliv
- Fellesutvalget for Palestina
Fotnoter
1 «Rasende reaksjoner fra Israel etter historisk vedtak i FNs sikkerhetsråd», Aftenposten 23. desember 2016
2 FN-sambandets temasider om Palestina
3 «Israel saw record-breaking 4 million tourists in 2018, says tourism ministry», The Times of Israel, 29. desember 2018.
4 «15 inspiring human rights quotes», Amnesty International 2015
5 Regjeringens «Handlingsplan for FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter», publisert 19. september 2014
6 «Menneskerettigheter + næringsliv = sant og samstemt?», dybdeartikkel fra Global.no 24. oktober 2018
7 «These 25 Companies Are More Powerful Than Many Countries», Foreign Policy 15.mars 2016
13 «Destination: Occupation – Digital Tourism and Israel’s Illegal Settlements in the Occupied Palestinian Territories», rapport fra Amnesty International, 2019.
Fotokreditering
Alle illustrasjoner: Silje Amundsen Faugli
Alle foto fra Palestina fra Martine Kopstad Floeng, 2018.
Unntatt:
Ruin av synagoge i Susya. Foto av Daniel Ventura fra Wikimedia Commons. Brukt med Creative Commons CC-BY-SA-lisens
Ruin av synagoge i Susya. Foto av ד"ר אבישי טייכר fra Wikimedia Commons. Brukt med Creative Commons CC-BY-lisens
Foto av hender(«Grayscale Photo of Man, Woman, and Child»). Foto av Kristin De Soto. Fri bruk fra Pexels
Foto av Nelson Mandela. Brukt med Creative Commons CC-BY-lisens, hentet fra «lasanta.com.ec» på Flickr.
Mann med palestinsk flagg i Jordan-dalen. Foto av Ahmed Abu Hameeda på Unsplash
Tekstforfatter
Martine Kopstad Floeng
Prosjektleder
Audun Myhra Bergwitz
Grafisk design
Silje Amundsen Faugli
Digital historieutvikling
Audun Myhra Bergwitz, Øyvind Brungot Dahl og Silje Amundsen Faugli
Frontendutvikler
Øyvind Brungot Dahl
Publisert 15.09.2019
Kampanjen er utviklet av Attac Norge med støtte fra NORAD.