September 2013
I ukesvis demonstrerer titusener av rumenere, i landets største protestbevegelse siden Ceaușescu-diktaturets fall i 1989. Til tross for utbredt fattigdom og svak tillit til myndighetene som er beryktet for korrupsjon, engasjerer miljøvern i Romania.
?
x
Du leser nå en av tre historier fra Attac Norges kampanje «Invester i en bedre verden». Du kan lære om hvordan internasjonale investeringer bidrar til globale ulikhet og urettferdighet, og hva vi kan gjøre med det!
Cyanid og
en juridisk
gullgruve
en juridisk
gullgruve
Roşia Montană er et eldgammelt gruveområde i Apuseni-fjellene i Romania der det har vært utvunnet gull siden romertiden.
Landskapet er vakkert, men med preg av historisk gruvevirksomhet som en oversvømt landsby, gamle gruveganger under jorden og nedlagte åpne dagbrudd over jorden.
Likevel har innbyggerne i Roşia Montană kjempet i 20 år mot enda et nytt gruveprosjekt. Prosjektet fra det canadiske gruveselskapet Gabriel Resources vil være det største gruveprosjektet i området noensinne. Hele området vil bli påvirket og det vil bli det største dagbruddet i Europa. Planene inkluderte:
- å sprenge bort fire fjelltopper
- skape en 3 kvadratkilometer stor gruveavfallsdam forurenset med cyanid og metaller
- de arkeologisk viktige gruvene fra romertiden ville blitt ødelagt
- 3 hele landsbyer med folk og fe ville måtte flytte.
FAKTA: ROMANIA
- Romania er et av Europas fattigste land, spesielt på landsbygda. Nesten 6 prosent av befolkningen lever under FNs absolutte fattigdomsgrense på 1,9 dollar om dagen, og en fjerdedel lever for under 5,5 dollar om dagen. 1 Korrupsjon er utbredt. Etter store korrupsjonsskandaler og forsøk på å svekke korrupsjonslovgivningen har rumenerne tatt til gatene i protest, avmakt og mistillit til myndighetene er utbredt.
I 1997 gikk det statseide Minvest sammen med Gabriel Resources om skape et felles selskap: Roșia Montană Gold Corporation (RMGG). Gabriel Resources eide 80,46 prosent av aksjene og Minvest 19,31 prosent.
I 1999 fikk selskapet rettighetene til å drive gullgruve i Roşia Montană, uten anbudsprosess eller andre former for åpenhet, og selve avtalen ble hemmeligstemplet. At staten skulle få noen kompensasjon var det ikke tegn til. Avtalen om joint venture, som det kalles når to selskap sammen danner ett nytt selskap for et felles prosjekt, ble undertegnet i hemmelighet dagen før Minvest offisielt annonserte at de søkte en internasjonal partner. Det er altså tydelige tegn på korrupsjon der noen få politikere og byråkrater ville få private fordeler av utbyggingen.
Ødeleggelsen av Roşia Montană, med 2000 år lang historie, ved å flytte befolkningen og rive hus, historiske monumenter, kirker og kirkegårder, er uakseptabel og minner oss om en periode alle trodde var over.
- Uttalelse fra Det rumenske vitenskapsakademiet 27. februar 2006
30. januar 2000
En gruvedemning brister i fjellene i Baia Mare, i det nord-vestlige Romania. Det som skal bli en 40 kilometer lang strøm av giftstoffet hydrogen-cyanid, blandet med kobber og andre tungmetaller, renner ut i elva Sasar.
Cyanid har blitt brukt i gullgruver siden 1890 for å skille ut det rene gullet.
Sasar er en liten elv, men den er en del av elvesystemet som blir til Donau før det treffer Svartehavet. Giften utsletter alt liv på sin vei gjennom Romania og videre inn i Ungarn og Serbia, men blir heldigvis mer utvannet før den når Donau og siden Svartehavet. Totalt blir drikkevannet til 2,5 millioner mennesker forgiftet.
Baia Mare-ulykken regnes som den største miljøkatastrofen i Europa etter Tsjernobyl.2
Når rumerne tok til gatene 13 år seinere hadde de katastrofen i bakhodet.
DEFINISJON: EKSPROPRIASJON
- Ekspropriasjon er et juridisk uttrykk som betyr at noen, om nødvendig med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Det vanligste er når fast eiendom blir ekspropriert til utbygginger, som når man bygger en vei over en bondes jorde. Det kan være alt fra at man må godkjenne at det legges kabler og rør gjennom en hage til at hele bydeler blir revet for å bygge jernbane. Ekspropriasjon kan også gjelde økonomiske rettigheter man mister, som rett til å drive fiske. Ceaușescu-diktaturet i Romania var beryktet for sin misbruk av ekspropriasjonslover til fordel for diktaturets elite.
Det startet med fagre løfter om vekst og velstand.
Gruveselskapet kom med løfter om erstatninger for de som måtte flytte. Noen gikk så langt som å bygge nye hus som de håpet å få erstatning for. For å blidgjøre lokalbefolkningen lagde selskapet reklamefilmer og en informasjonsavis de sendte til alle husstander i området. Mange fikk tilbud om å flytte til nye hus et annet sted, og mange takket ja. Nye jobber i gruveindustrien lokket også mange på den fattige landsbygda. Likevel valgte over 100 å bli boende og kjempe for hjemstedet sitt. De som ikke ville flytte ble utsatt for et voldsomt press og også truet på ulikt vis.
Konfliktene om utbyggingen splittet lokalsamfunnet, helt inn i familier. Den lokale eliten av politikere, byråkrater og media gjorde som gruveselskapet ønsket. Lokale folkevalgte stemte i 2002 fram en omfattende plan for industrialisering av området på gruveselskapets premisser. Flere var klart inhabile som ansatte i gruveselskapet, eller i nær familie med ansatte.
De bruker de samme metodene som Securitate, Ceaușescu-diktaturets hemmelige politi, brukte før 1989. Trusler, bedrag, press på familier og korrupsjon. Mest av alt trusler.
- Eugen David, bonde i Roşia Montană og leder for den lokale protestorganisasjonen Alburnus Maior
I 2000 ble noe av planene kjent og landsbyboere fra Roşia Montană og nabolandsbyen Bucium gikk sammen om å skape foreningen «Alburnus Maior». «Alburnus Maior» var navnet på området i romertiden.
I 2002 skapte de kampanjen “Save Roşia Montană” for å stoppe hele gruveutbyggingen. De fikk etter hvert bred støtte, fra studenter i storbyene Cluj og Bucuresti, akademikere og etter hvert den ortodokse kirken. Kirken var spesielt bekymret for historiske kirker og gravsteder som ville bli ødelagt av utbyggingen.
Sammen med miljøorganisasjoner som Greenpeace og andre støttespillere startet Alburnus Maior en juridisk kamp mot planene om utbyggingen. Hele veien kjempet de for åpenhet og mot korrupsjon, samtidig som de kjempet for landsbyen sin. Etter ti år ble den lokale industrialiseringsplanen erklært ugyldig i av en rumensk domstol. Planene for utgravingene i Bucium ble offentligjort etter en dom.
Kampanjen arrangerte festivaler, nye innbyggere ble invitert til landsbyen gjennom en “adopter et hus”-kampanje, historiske monumenter ble restaurert på dugnad og aktivistene kjempet for å trenge gjennom gruveselskapets dominans i lokale og nasjonale media.
FAKTA:
BILATERALE INVESTERINGSAVTALER
- Investeringsavtaler er avtaler mellom land som skal lette investeringer på tvers av landene. Dette lager regler for hvordan selskaper fra andre land skal behandles, noe som ofte legger føringer for nasjonale lover og regler også. Dette finnes 2352 aktive bilaterale investeringsavtaler. Bilaterale betyr at det er mellom to land. Norge har aktive bilaterale investeringsavtaler med 14 land, mens Romania har med hele 75 land.
- I begynnelsen var bilaterale investeringsavtaler lite viktige og ble undertegnet under statsbesøk for å ha noe å gjøre. I dag har de høyere status, og i Sundvolden-platformen for Frp/Høyre-regjeringen i 2013 lå det et ønske om å «øke bruken av bilaterale investeringsavtaler».
Brutte løfter
I desember 2012 vant sosialdemokraten Victor Ponta valget og ble statsminister. Romania ble hardt rammet av finanskrisen i 2008 og fikk en såkalt «redningspakke», et lån på 20 milliarder euro, fra Verdens pengefond (IMF), Verdensbanken og EU i 2009. Et krav for å motta redningspakken var innstrammingspolitikk for å få ned de offentlige utgiftene. I årene etterpå ble halvparten av landets sykehus og skoler slått sammen. Skattene økte, mens pensjoner, sosiale ytelser og statsansattes lønn ble kuttet med 25 prosent.
Den utbredte korrupsjonen ble tyngre å bære når staten samtidig kuttet kraftig i inntektene for vanlige folk. I januar 2012 tvang store demonstrasjoner regjeringen til å gå av, og hele året var preget av politisk krise og utskiftninger, fram til valget i desember.
Victor Ponta vant valget med løfte om å skru tilbake innstrammingspolitikken, bekjempe korrupsjonen og å stoppe utbyggingen av Roşia Montană.
27. august 2013 foreslo likevel Ponta-regjeringen en ny lov, Roşia Montană-loven. Loven ville gi gruveselskapet rett til å ekspropriere landet de trengte, inkludert hus og bygninger i landsbyene som ville bli ødelagt. Loven ville også sikre gruveselskapet alle nødvendige tillatelser uavhengig av andre lover og bestemmelser.
Denne helomvendingen fikk det til å eksplodere for folket i Romania. I begynnelsen ble protestene møtt med stillhet i mediene, som alle hadde store reklameinntekter fra gruveselskapet. Etter hvert bygde det seg likevel opp til en styrke, med titusener i demonstrasjoner flere steder i landet. Plassen foran parlamentet ble okkupert av demonstranter, inspirert av den arabiske våren, spanske Indignados og den amerikanske Occupy Wall Street. Den lokale kampanjen til Alburnus Maior hadde blitt til en nasjonal sosial bevegelse.
«De fleste som tok til gatene så på seg selv som upolitiske eller anti-politiske. De ville ikke knyttes til politiske partier, verken de i opposisjonen eller regjeringspartiene.»
- Claudiu Craciun, rumensk akademiker og aktivist som var sentral i protestene
Kravene var å avvise Roşia Montană-loven, forby bruk av cyanid i gruvedrift, forby skifergass-utvinning og å få Roşia Montană registrert på UNESCOs liste over verdensarvsteder. I tillegg krevde de at miljøministeren, kulturministeren og statsministeren gikk av.
14. juni 2014 bøyde parlamentet seg for presset og avviste Roşia Montană-loven. Aksjekursen til Gabriel Resources stupte umiddelbart med 48 prosent på Toronto-børsen.
I 2016 lovte også kulturminister Vlad Alexandrescu en slutt på cyanid i gullgruvedrift i Romania. Han erklærte at Roşia Montană var en del av Romanias viktige kulturarv, og ville sette stedet på UNESCO-listen.
«Roşia Montană var den viktigste kampen på mange år i Romania – for å bevare rettstaten og respekten for lov og demokratiske idealer. Vi vant som samfunn mot et grådig privat selskap»
- Roxana Pencea, aktivist i organisasjonen Mining Watch
En juridisk
gullgruve
gullgruve
Gabriel Resources ga seg derimot ikke, men fant en ny gullgruve. De krever 4,4 milliarder dollar fra Romania som erstatning for at prosjektet ble stoppet. Det tilsvarer omtrent 2 prosent av Romanias bruttonasjonalprodukt, altså verdien av alt som produseres i hele Romania i løpet av et år. Det er nok til å lønne 100 000 rumenske lærere i ti år.
Den juridiske gullgruven Gabriel Resources fant er investor-stat-tvisteløsningsmekanismen. Det er en domstol som er helt uavhengig av vanlige lover og det vanlige rettsvesenet.
Domstolen skal bare håndheve brudd på investeringsavtaler. Det vanlige ved tvister om og brudd på internasjonale avtaler er at det håndteres mellom statene som har inngått avtalen. Bilaterale investeringsavtaler inneholder derimot ofte en bestemmelse om at investorer kan gå rett på staten for å få erstatning ved ekspropriasjon og andre brudd på investorenes rettigheter. Romania har en bilateral investeringsavtale med Canada som er grunnlag for søksmålet.
I juli 2015 sendte Gabriel Resources saken sin til en domstol tilhørende Verdensbanken, International Centre for Settlement of Investment Disputes (ICSID).
«Vi mener at Romania har ekspropriert prosjektet vårt og har ikke noe annet alternativ enn å søke kompensasjon.»
- Jonathan Henry, direktør i Gabriel Resources til Reuters 29. juni 2017 da det kom fram hvor stort kravet var.
FAKTA: INVESTOR-STAT-TVISTELØSNING
- Kjent under forkortelsen ISDS (Investor-State-Dispute-Settlement)
- Mekanismen er en del av de fleste bilaterale handelsavtaler, men ikke alle.
- Hver avtale har ulike krav til hvordan saken vil foregå. Noen avtaler krever at saken må tas for nasjonale domstoler først. Andre lar investoren velge mellom å ta saken til en internasjonal domstol eller det nasjonale rettsvesenet, mens noen ikke har regler for nasjonale domstoler i det hele tatt.
- Normalt føres sakene enten for Verdensbankens «International Centre for Settlement of Investement Disputes (ICSID) eller for FN-organet «United Nations Commision on Internation Trade Law (UNCITRAL).
- Den første saken ved ICSID var i 1972, og fram til 1995 var det blitt ført totalt 40 saker. Siden 1995 har det blitt ført 1016 saker, med stor økning i antall saker utover på 2000-tallet. 3
- Svært ofte ender saker med forlik, altså en avtale mellom partene før det blir noen dom. Ofte er innholdet i forliket hemmelig.
- Norge har vært involvert i 5 søksmål der norske investorer, inkludert Telenor, har gått til søksmål mot øst-europeiske land. 4 Det har også vært et forsøk på å starte en sak mot Norge om reguleringen av snøkrabbefiske.
Før en investor-stat-sak kan starte må partene, altså staten og investorene, bli enige om hvem som skal være dommer i saken. Det endres fra gang til gang, og det er ingen som sitter fast som dommer. De må også finne en advokat med kjennskap til dette systemet og investeringsavtaler til å føre saken for seg. Det er ikke så mange å velge mellom i dette systemet siden det krever svært spesialisert kunnskap. En liten gruppe av advokater og eksperter bytter også på ulike roller i systemet. Samme person kan være dommer i en sak, advokat i en annen og ekspert-vitne i en tredje sak.5
I tillegg tjener både dommere og advokater svært godt på sakene der det ikke er uvanlig med søksmål i milliardklassen.
FAKTA:
Upopulær tvisteløsning
Upopulær tvisteløsning
- I TTIP, en foreslått investeringsavtale mellom EU og USA, var investor-stat-tvisteløsning en viktig grunn til at avtalen ble upopulær. Over en million signerte underskriftskampanjen mot TTIP.
- I 2015 la regjeringen fram en mal for norske bilaterale investeringsavtaler som inkluderte investor-stat-tvisteløsning. Utviklingsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og fagforeninger, sammen med Attac, gikk hardt imot forslaget. Forslaget endte i en skuff uten noen videre behandling.
- 60 prosent av alle saker som inkluderer EU-land har dreid seg om miljøvern. 6
- EU-domstolen har bestemt at investor-stat-tvisteløsning mellom EU-land er i strid med EU-retten. Likevel er det fortsatt vanlig å inkludere slike mekanismer i EUs investeringsavtaler, som TTIPs søsteravtale, CETA-avtalen mellom EU og Canada.
- Tobakksselskapet Phillip Morris sitt søksmål mot Australia for å ha innført nøytral innpakning av tobakk (slik vi også har i Norge) er kanskje den mest kjente saken. Phillip Morris tapte saken i 2015. Phillip Morris måtte dekke halvparten av sakskostnadene på 24 millioner australske dollar. Det vil si at til tross for at Australia vant satt de igjen med en regning som tilsvarer rundt 72 millioner norske kroner.7
I investor-stat-tvisteløsning er det kun staten og investoren som er part i saken, og det er kun avtaleteksten som er grunnlag for rettssaken. Det vil si at alle andre hensyn og alle andre berørte er utelukket fra saken.
Etter mye strev fikk Alburnius Maior og internasjonale allierte i februar anerkjent at de kunne komme med innspill som berørte i saken mellom Romania og Gabriel Resources. ISCID-domstolen la til grunn at organisasjonene ikke hadde kunnskap om eller erfaringer med internasjonale investeringer. De fikk ikke delta i høringene, legge fram vitnesbyrd eller juridiske argumenter. Likevel ble det bestemt at noe av dokumentasjonen fra lokalbefolkningen skulle legges fram i saken, så det var en liten seier.
Selve rettsaken forventes
satt i desember 2019.
satt i desember 2019.
Gabriel Resources har investert rundt 650 millioner dollar i prosjektet, mens kravet er altså mer enn 6 ganger høyere. Dette er fordi Gabriel Resources mener at Romania ved å stoppe prosjektet har påført dem et tap som tilsvarer det de eventuelt ville tjent på gruven. I motsetning til ved ekspropriasjon, der man får igjen verdien av det man faktisk har tapt, så vil gruveselskapet ha erstatning for alt de kanskje kunne tjent.
Gruveselskapet mener prosessen rundt utbyggingen har blitt «for politisk» og at det derfor er «diskriminering» av dem som selskap. På grunn av de stadige utsettelsene og at lisensene ikke er gitt som avtalt har ikke Romania opptrådt «rettferdig og ryddig» overfor Gabriel Resources som investor, slik de er forpliktet til i den bilaterale investeringsavtalen. Får de gjennomslag for disse argumentene på noe vis har de krav på erstatning.
Hvis Gabriel Resources vinner er det et enormt tilbakeslag for miljøbevegelsen i Romania. Det vil gjøre det langt vanskeligere å stanse andre miljøskadelige utbygginger fordi kostnadene ved å verne miljøet kan bli enorme. Det vil også være et tap for demokrati-bevegelsen i Romania som kjemper mot korrupte politikere og for åpne og rettferdige politiske prosesser. Når korrupte politikere og byråkrater skor seg på avtaler med internasjonale selskaper, risikerer den rumenske befolkningen å sitte igjen med nye milliard-regninger.
Roşia Montană -saken er ikke unik. Det finnes mange tilsvarende saker 8 , og altså godt over tusen investor-stat-saker totalt. Hver gang et selskap kan gå til milliardsøksmål etter å ha tapt mot miljøhensyn, folkehelse eller menneskerettigheter, så rammer de alle andre også. Politikere vil være mindre villige til å ta kampen for mennesker og miljø om det ligger en ekstrakostnad på for eksempel 100 000 sykepleierstillinger i den andre enden.
Investor-stat-tvisteløsning er unødvendig, det finnes en rekke gode alternativer som beskytter investorer mot urettmessig ekspropriasjon og korrupsjon. Investeringsforsikringer, tvisteløsninger mellom statene som har inngått avtalen og å bygge opp et godt nasjonalt rettsvesen er alle gode løsninger. 9
Vi trenger ikke å gi internasjonale investorer deres egen domstol underlagt regler som aldri har blitt åpent drøftet i noe demokratisk forum. Investor-stat-tvisteløsning gir investorer rettigheter på bekostning av alt annet.
Likevel fortsetter både Norge og EU å ha med investor-stat-tvisteløsning når de forhandler fram sine avtaler. Bare et stort politisk press kan få en slutt på det.
Del denne historien:
Kampanjen «Invester i en bedre verden» består av tre historier. Kampanjen er laget for å spre kunnskap om internasjonale investeringer og hvordan de ofte gjør like mye skade som de gjør godt, men også at det går an å gjøre noe med det. Les de to andre historiene her:
Om Attac Norge
«Invester i en bedre verden» er en kampanje fra Attac Norge.
Gjennom å spre kunnskap om årsakene til global ulikhet og hva man kan gjøre det jobber Attac Norge for global rettferdighet. Attac Norge er en frivillig organisasjon som jobber med spørsmål knyttet til finans og investeringer, skatteparadis, gjeldskriser og internasjonale handelsavtaler.
Vårt arbeid består av alt fra skoleforedrag og gateteater til deltagelse på internasjonale toppmøter og påvirkning av politikere. Vi er også en del av et stort internasjonalt nettverk av organisasjoner som jobber med det samme. Sammen er vi i stand til å både få til nye internasjonale avtaler som sikrer mennesker og miljø, og stoppe avtaler som setter profitt foran alt annet.
Hovedkilder:
- “The people, the mine and the World Bank”, reportasje av Alessio Perrone i New Internationalist, 31. august 2017
- «Gold-Digging With Investor-State Lawsuits» fra Corporate Europe Observatory.2018
- org Kampanjens egen nettside
- “How Romanian People Power Took On Mining and Corruption” kommentarartikkel av Shaazka Beyerle og Tina Olteanu I Foreign Policy, 17.november 2016
- Greenpeace Romania
- Mining Watch Canada og Mining Watch Europa
- Handelskampanjen
Fotnoter:
1Tall fra Verdensbankens databank om fattigdom, samt Brookings Institute’s omtale av fattigdom og korrupsjon i Romania.
2 Basert på rapporten fra «Regional Environmental Center for Central and Eastern Europe» etter ulykken.
3 Fra PITAD-prosjektet ved Universtitet i Oslo
4Oversikt hos UNCTADs nettsted om investeringsavtaler
5 Ta ut ISDS, artikkel fra forsker og aktivist Tori L. Kirkebø for Attac Norge, 11. februar 2019
6 The hidden cost of EU trade deals, rapport fra Friends of the Earth Europe fra 2014.
7 The cost of defeating Philip Morris over cigarette plain packaging, Pat Ranald i The Sydney Morning Helard, April 2, 2019
8 Se gjerne http://10isdsstories.org/
9 Les mer i Handelskampanjens notat «Alternativer til ISDS».
Fotokreditering
Foto 1: Sjøvann forurenset fra en gullgruve ved den oversvømte landsbyen Geamana, Rosia Montana, Romania, av Salajean / Dreamstime.com
Video 1: demonstrasjoner for Roşia Montană, september 2013. Klipp fra Corporate Europe Observatorys film: Save Roşia Montană: The fight against ISDS in Romania
Foto 2: Forlatt hus i de rumenske fjellene, av Nelu paps på Unsplash.
Foto 3: Kunstig sjø ved landsbyen Geamana for giftdumping fra gruver i Roşia Montană, av Erzsébet Székely / Dreamstime.com
Foto 4: Roșia Poieni-dagbruddet ved Roşia Montană, av Cristian Bortes på Flickr. Brukt med Creative Commons CC-BY-lisens.
Foto 5: Sjøvann forurenset fra en gullgruve ved den oversvømte landsbyen Geamana, Rosia Montana, Romania, av Salajean / Dreamstime.com
Foto 6: Gruvegang i de gamle romerske gullgruvene i Roşia Montană, av Svlase / Dreamstime.com
Foto 7: Hus i landsbyen, av Kovács László Attila.
Foto 8: Gullbarrer, av Tomislav Forgo / Dreamstime.com
Foto 9: Kirke i sollys, av Sebastian Florian.
Foto 10: Graffiti "Salvaţi Roşia Montană", av Danny Williams / Wikimedia Commons. Brukt med Creative Commons CC-BY-lisens.
Foto 10: Demonstrasjon 15. september ved Piața Universității, av Bogdan Giușcă / Wikimedia Commons. Brukt med Creative Commons CC-BY-SA-lisens.
Foto 11: Sit-in-demonstrasjon 15. september ved på Universitetsplassen, Bucuresti, av Cristian Chirita / Wikimedia Commons. Brukt med Creative Commons CC-BY-SA-lisens.
Foto 12: Victor Ponta i 2014, av Cosmin Iftode / Dreamstime.com
Foto 13: Demonstransjon 15. september ved Nasjonalbiblioteket, Bucuresti, av Cristian Chirita / Wikimedia Commons. Brukt med Creative Commons CC-BY-SA-lisens.
Foto 14: Victor Ponta i 2014, av Cosmin Iftode - Dreamstime.com
Video 2: Demonstrasjoner i september 2013. Klipp fra Vlad Petri
Foto 15: Dame i folkedrakt i demonstrasjonene, av Laura Muresan
Foto 16: Demonstranter blokkerer en gate, 22.september 2013 Cristian Chirita / Wikimedia Commons. Brukt med Creative Commons CC-BY-SA-lisens.
Historisk kart over Europa, av Wwphoto - Dreamstime.com
Foto 17: Dagbrudd ved Roşia Montană, av Cristian Bortes på Flickr. Brukt med Creative Commons CC-BY-lisens.
Foto 18: Forurensent gruvevann i Roşia Montană Kutizoltan - Dreamstime.com
Foto 19: Dagbrudd ved Roşia Montană, av Cristian Bortes på Flickr. Brukt med Creative Commons CC-BY-lisens.
Foto 20: Blomster ved Roşia Montană, av Cristian Bortes på Flickr. Brukt med Creative Commons CC-BY-lisens.
Tekstforfatter
Audun Myhra Bergwitz
Prosjektleder
Audun Myhra Bergwitz
Grafisk design
Silje Amundsen Faugli
Digital historieutvikling
Audun Myhra Bergwitz, Øyvind Brungot Dahl og Silje Amundsen Faugli
Frontendutvikler
Øyvind Brungot Dahl
Publisert 15.09.2019
Kampanjen er utviklet av Attac Norge med støtte fra NORAD.