?
x
Du leser nå en av tre historier fra Attac Norges kampanje «Invester i en bedre verden». Du kan lære om hvordan internasjonale investeringer bidrar til globale ulikhet og urettferdighet, og hva vi kan gjøre med det!
Norske millioner skylte i land
6. april 2016 Hà Tĩnh , Vietnam:
For yrkesdykker Chu Van Dai startet denne onsdagen i april som hvilken som helst dag. Men under et dykkeroppdrag oppdaget Van Dai plutselig enorme mengder død fisk rundt åpningen i et rør under vann. Dykkerteamet merket at sjøvannet smakte annerledes enn vanlig og mistenkte straks at det var forgiftet. De ble raskt så dårlige at de måtte ta avbryte oppdraget. Kort tid etter denne hendelsen begynte død fisk å skylle opp på strendene langs Vietnams kyst.
5. april 2016
Det kongelige slott, Norge
Den norske regjeringen er samlet til statsråd på slottet og behandler saker de skal legge fram for Stortinget. Enkelte av sakene husker vi kanskje ennå: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug legger fram forslag til innstramminger i utlendingsloven og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner legger fram stortingsmelding om regionreformen. I tillegg legger finansminister Siv Jensen fram melding om fjorårets forvaltning av Statens pensjonsfond (Oljefondet). 1
“Statens pensjonsfond har overordnede finansielle mål, men skal også være en ansvarlig investor.
Klimahensyn og etiske vurderinger har lenge vært del av forvaltningen.”
- Pressemelding fra Finansdepartementet 5. april 2016 2
På dette tidspunktet vet hverken Siv Jensen eller noen andre at norske investeringer kommer til å bidra til en av Vietnams aller største miljøkatastrofer, men det er bare noen timer til de første indikasjonene om hva som er i emning vil skylle opp på Vietnams strender.
Hvordan kan det ha seg at norske penger er involvert i en enorm miljøkatastrofe nesten 1000 mil unna?
Det hele henger sammen med at Norge er en stor investor som har investert penger i nesten hele verden.
For å forstå hvordan Norge påvirker resten av verden må vi også forstå hvordan investeringer fungerer.
Investeringer
Helt enkelt sagt kan man si at en investering er å bruke penger i håp om å tjene mer penger. Investeringer er en stor drivkraft i verdensøkonomien. Det er få grenser for hvor man kan investere og hva man kan investere i. Det investeres blant annet i veier, skoler, aksjer, teknologi, eiendom, energi og mat. Investeringer kan derfor være med på å bekjempe fattigdom, skape arbeidsplasser og sørge for teknologiutvikling.
Definisjon : AKSJE
En aksje er en eierandel i selskap. Å eie en aksje gir deg rett på overskuddet i selskapet. Verdien på aksjen er bestemt av hvor mye selskapet eier og tjener, og hvor mye de som kan tenke seg å kjøpe aksjene tror at selskapet kommer til å eie og tjene i framtiden. Å kjøpe aksjer er en vanlig måte å investere på.
FAKTA: OLJEFONDET 3
- Ble opprettet i 1990
- Formålet var å støtte Norges forvaltning av oljeformuen og gi større økonomisk spillerom
- Fondet skal bare investeres utenfor Norges grenser
- I dag er det verdens største statlige fond investert i 9000 selskaper i 72 land
“Markedet spiller ikke helt på lag med demokratiet. Det er blitt tydeligere og tydeligere.”
- Yngve Slyngstad, sjef for Oljefondet 4
Fiskedøden i Vietnam spredte seg raskt til flere distrikter og i løpet av få dager skylte fisk opp også andre steder. Miljøovervåkningssenteret Aquaculture Research Institute konkluderte 11. april med at den massive fiskedøden skyldtes giftige stoffer i vannet. Disse stammet fra ubehandlet avløpsvann som ble sluppet rett ut i havet. Vietnam måtte enkelte steder innføre forbud mot å svømme i vannet, flere personer måtte ha medisinsk behandling etter å ha blitt forgiftet og et uvisst antall personer døde etter å ha spist sjømat eller dykket i havet. 30 prosent av turistene i området kansellerte turen sin. Myndighetene prøvde lenge å dekke over årsakene til miljøkatastrofen og en rekke demonstranter, bloggere og miljøaktivister ble fengslet. 30. juni var det likevel ingen tvil: utslippene stammet fra stålfabrikken Formosa Ha Tinh Steel.
“Statens pensjonsfond utland — Oljefondet — må ikke brukes til andre politiske formål enn å skaffe Norge enda mer penger.”
- Øystein Olsen, Sentralbanksjef 5
FAKTA: KATASTROFEN
- Stålfabrikken Formosa Ha Tinh Steel innrømmer at de ved et uhell slapp ut giftige kjemikalier, inkludert cyanid, i havet utenfor Vietnam
- Minst 100 tonn død fisk ble skylt på land 6
- Et uvisst antall personer har dødd av forgiftning
- 250 000 personer over hele landet opplevde konsekvensene av det giftige utslippet7
- Utslippet påvirket 450 hektar korallrev og halvparten av disse var totalt ødelagt
Utenlandske direkteinvesteringer
Det kalles «utenlandske direkteinvesteringer» når man investerer penger direkte i et utenlandsk selskap. Eierne er i disse tilfellene involvert i den daglige driften, i motsetning til noen som bare har kjøpt noen få aksjer i et selskap og tar ut overskuddet. Denne typen investeringer kan også gi positive ringvirkninger for resten av økonomien i området og landet der selskapet holder til. Bedrifter som vokser kan gi flere arbeidsplasser, skatteinntekter, bedre lønn for de ansatte og investeringene i selskapet kan også komme andre i området til gode. Enkelt og greit fører investeringer til økonomisk vekst.
“Vi vil ikke handle bort miljøet til fordel for utenlandske direkteinvesteringer”
- Dang Huy Dong, Vietnams tidligere viseminister for planlegging og investering 8
Selv om utenlandske direkteinvesteringer bidrar positivt har medaljen også en bakside. De fleste utviklingsland er ikke i en posisjon der de kan velge bort investeringer og kapitalen som følger med, selv om investeringene også får alvorlige negative følger. Store internasjonale selskaper har mye makt, ofte så mye makt at de kan stille krav for å investere i et land. Det kan være tilgang til landområder, endring av regler eller skattefritak.
“Vi er nødt til å velge mellom to ulike ting. Ønsker jeg å fange fisk og reker eller vil jeg bygge en moderne stålindustri? Da dette området ble klarert for industri hadde de lokale myndighetene allerede planlagt å støtte fiskere i å bytte jobb. Hvorfor fortsetter de da å fiske her? ”
- Chou Chun Fan, sjef for Formosas kontor i Hanoi, Vietnam 9
Utenlandske investeringer i Vietnam
Myndighetene i Vietnam jobber aktivt for økonomisk vekst gjennom å prøve å tiltrekke seg utenlandske investeringer. Det har til dels lykkes, men den raske utviklingen har ført med seg alvorlige miljømessige konsekvenser. Bare i 2016, da Formosa-skandalen inntraff, var det 50 store miljøskandaler med giftige utslipp. 60 prosent av disse var forårsaket av utenlandskeide selskaper. 10
Stålfabrikken, Formosa Ha Tinh Steel, var Vietnams største utenlandske direkteinvestering da den ble bygget. Den er heleid av det taiwanske Formosa Plastics Marine Corporation. I 2017, året etter miljøkatastrofen, kunngjorde Formosa Plastics Group at de ønsket å investere 1 milliard dollar mer i stålfabrikken. 11 Fordi stålfabrikken er en direkte utenlandsinvestering som eies av et taiwansk selskap, er de norske pengene investert i Taiwan, og ikke i Vietnam der fabrikken ligger.
Definisjon : FOND
Fond er en slags felles investering der en eller mange sparere betaler inn penger til fondet som så kjøper opp aksjer eller gjør andre typer investeringer. Fondsforvaltere blir ansatt eller hyret inn for å bestemme hvilke investeringer som skal gjøres og hvordan, mens investorene får en del av overskuddet fra fondet.
134 941 509 NOK
Norsk eierskap
Framtiden i våre hender kartla i 2017 det norske eierskapet bak Formosa Ha Tinh Steel Corporation. De fant ut at KLP-fondene og Handelsbanken tilbød fond i fire av fem av eierselskapene da utslippet skjedde. Disse fondene skiller seg fra det statlige Oljefondet ved at de finansieres av sine bedrifts- og privatkunder. Til sammen hadde fond fra KLP og Handelsbanken investert 134 941 509 norske kroner i Formosa-fabrikken. Det tilsvarer litt over 250 gjennomsnittlige norske årslønner.
Oljefondets investeringer i Formosa
Oljefondet var investert i fire av fem eierselskaper med 4,8 milliarder da katastrofen pågikk. Norsk-vietnamesere i Norge har demonstrert med krav om at Formosa skal trekke seg ut av Vietnam, rense havet og gi erstatning til ofrene. Etikkrådet i Oljefondet har uttalt at de er kjent med saken, men at de ikke kommenterer enkeltselskaper. Ingen av Formosaselskapene er på lista over selskaper fondet har ekskludert. I dag er oljefondet investert med 4,3 milliarder i eierselskapene til stålverket.12
«Kapitalismen og demokratiet har vært oppfattet som to parter i et ekteskap. Men du har et problem i ekteskapet. Den ene siden – demokratiet – bygger på likhet, og den andre – kapitalismen –skaper
stadig større ulikhet»
- Yngve Slyngstad, sjef for Oljefondet 13
4,3 milliarder.
Det skrives 4 300 000 000.
4,3 milliarder investert i Formosa-selskapene tilsvarer 827 kroner per person i Norge om vi deler på alle. Kan du se det for deg?
En gjennomsnittlig husholdning har investert 1795 kroner. For en vanlig skoleklasse blir det 23 156 kroner.
I snitt har vi alle gjennom Oljefondet investert nesten en 1 000-lapp i selskapene som eier stålverket i Vietnam.
Oljefondets påvirkning
Oljefondet har stor påvirkning på andre som investerer, både i Norge og utlandet. Fordi fondet er så stort følger andre investorer også med på Oljefondet. Oljefondet velger innimellom å selge seg ut av selskaper basert på etiske vurderinger fra Etikkrådet. Om Oljefondet trekker seg ut av et selskap kan det altså føre til at andre gjør det samme og at selskapet mister betydelige investorer. 14
Nordmenn som kun utgjør 0,07 % av verdens befolkning råder over et Oljefond som eier 1,4 % av alle aksjer i verden.15 Hvis man deler Oljefondet på alle nordmenn ville hver innbygger hatt ca. 1,6 millioner kroner. Hvordan har du lyst til å investere “din” andel?
Ansvarlig eierskap
Å eie aksjer gir deg ikke bare potensielt økonomisk overskudd, men også stemmerett i selskaper. Å ha stemmerett gir deg mulighet til å drive med det som kalles ansvarlig eierskap – altså påvirke og ta ansvar for selskapene man har investert i.
Det er mange måter å bruke eierskapet sitt på. Man kan stemme og fremme forslag og ha en dialog med selskapene, investorer eller myndigheter. Slik har de som har investert mulighet til å påvirke selskapet i den retningen de ønsker. Store fond, slik som Oljefondet, har egne fokusområder som de prioriterer og understreker i møte med selskapene de er investert i.17
“Aktivt og ansvarlig eierskap er viktig – men det krever at man bruker denne muligheten og kontinuerlig tar stilling til overtramp, ikke bare når de kommer ut i offentligheten.”
- 11 norske utviklingsorganisasjoner i en felles Aftenposten-kronikk 16
“Vi må som investor tenke gjennom hva som skal til for å holde dette sammen og hvilke scenarioer det ikke vil holde i. Det påvirker oss. Vi sitter som en av de ti største eierne i selskap over hele verden.”
- Yngve Slyngstad, sjef for Oljefondet 18
Eierskapets kronglete veier
Hvis en person faller om på gata er det større sannsynlighet for at du gjør noe med det om du er alene enn om det skjer midt på en travel handlegate. I psykologien heter dette tilskuereffekten og går ut på at mange tilstedeværende gjør at man føler seg mindre personlig ansvarlig for å gripe inn eller hjelpe. Den samme tendensen kan vi også finne igjen i globale investeringer.
Hvis et selskap eies av flere hundre ulike eiere, der de fleste kun eier et par prosenter eller mindre, er det vanskeligere å stille krav enn om det kun hadde vært én eier. Som et eksempel: Oljefondet er investert i 9000 selskaper, men eier aldri mer enn 10 % av et selskap. Selv om Oljefondet bare eier en liten aksjeandel er de ofte en av de aller største eierne, nettopp fordi også de andre eierne sprer investeringene utover en rekke ulike sektorer og selskaper. Å kunne eie en liten del av veldig mange selskaper er en vanlig strategi for fond. Slik sprer fondet risikoen på mange forskjellige selskaper.
For å finne ut hvem som eier stålverket holder det ikke å se på investeringer i eieren Formosa Plastics Marine Corporation. Norske penger finner vi først ved å se på eierskapet enda et nivå opp. Formosa Plastics Marine Corporation eies nemlig igjen av fem selskaper som eier mellom 15 og 35 % hver. Eierskapsstrukturene er i dette tilfellet kompliserte, men ikke umulige å følge. Delvis skjult og kronglete organisering av selskap gjør det vanskeligere å ha oversikt over hvem som finansierer selskapet og hvem man eventuelt kan stille til ansvar.
“De kan ikke lenger dra på sjøen, kan ikke lenger fange fisk og samtidig sulter de på grunn av bankgjeld”
- Dang Huu Nam, prest som bistår gruppene som saksøker stålverket 19
Konsekvenser av investeringene
Ofrene i Vietnam kjemper fortsatt for oppreisning og mulighet til å prøve saken for en domstol. Noen har fått erstatning, men mange flere er rammet av ødeleggelsene. Myndighetene gjør mye for å hindre søksmål mot en av landets største investorer, inkludert å arrestere prester som kjemper ofrenes sak. Ofrene håpet at saken kunne behandles i Taiwan, men får ikke mulighet til det fordi stålfabrikken ligger i Vietnam. Ofrene er derfor fanget i en umulig situasjon der de er overbevist om at de ville vunnet en rettssak mot stålfabrikken, men ikke har anledning til å få den behandlet i en domstol. 20
Ingen blir stilt til ansvar for de massive ødeleggelsene mens investorene, inkludert Oljefondet, fortsetter å tjene penger.
Virvarret av ulike typer investeringer, kronglete strukturer, manglende gjennomsiktighet og skjulte eierskap gjør det svært vanskelig å forstå hvem som egentlig har ansvaret. Gjennom Oljefondet, pensjonssparingen din og kanskje banken din har du investert i selskaper over hele verden selv om du kanskje ikke ser på deg selv som en investor.
Investeringsstørmmene du er en del av er sentralt i verdensøkonomien. Heldigvis finnes det en mulighet for å endre systemet, nettopp fordi du er en del av det. Du kan være med å stille krav til at investeringer skal være rettferdige. Du kan stille krav til politikerne som vedtar lover og som bestemmer over Oljefondet. Du kan presse banker og pensjonsfond til en høy etisk standard i sine investeringer.
Sammen med andre og bevæpnet med kunnskap om hvordan investeringer virker kan du stille krav og faktisk forandre verden.
Del denne historien:
Kampanjen «Invester i en bedre verden» består av tre historier. Kampanjen er laget for å spre kunnskap om internasjonale investeringer og hvordan de ofte gjør like mye skade som de gjør godt, men også at det går an å gjøre noe med det. Les de to andre historiene her:
Om Attac Norge
«Invester i en bedre verden» er en kampanje fra Attac Norge.
Gjennom å spre kunnskap om årsakene til global ulikhet og hva man kan gjøre det jobber Attac Norge for global rettferdighet. Attac Norge er en frivillig organisasjon som jobber med spørsmål knyttet til finans og investeringer, skatteparadis, gjeldskriser og internasjonale handelsavtaler.
Vårt arbeid består av alt fra skoleforedrag og gateteater til deltagelse på internasjonale toppmøter og påvirkning av politikere. Vi er også en del av et stort internasjonalt nettverk av organisasjoner som jobber med det samme. Sammen er vi i stand til å både få til nye internasjonale avtaler som sikrer mennesker og miljø, og stoppe avtaler som setter profitt foran alt annet.
Hovedkilder:
- «Timeline: The Formosa Environmental Disaster», The Vietnamese 8. november 2017
- «We are jobless because of fish poisoning: Vietnamese Fishermen battle for justice», The Gurdian 14. august 2017
- Rapporten «Formosa: Norske investeringer bak Vietnams største miljøkatastrofe» av Ingrid Stolpestad, Framtiden i våre hender 2017
Fotnoter:
1 «Offisielt frå statsrådet 5. april 2016», på Regjeringens nettsider
2 Pressemelding fra Regjeringen 05. april 2016: «Styrker forvaltningen av Statens pensjonsfond»
4 «Det er problemer i ekteskapet mellom kapitalismen og demokratiet», intervju med Yngve Slyngstad, Morgenbladet 2. november 2018
5 «Advarer mot å bruke oljefondet til «politiske formål», Dagbladet 13. februar 2014
6 «Vietnam's environmental disaster has killed at least 100 tons of fish: official», Thanh Nien News 6. mai 2016
7 «Formosa Plastics’ Vietnam Spill Fallout Continues» The News Lens, 1. desember 2017
8 «Vietnam blames toxic waste water from steel plant for mass fish deaths», The Guardian/Associated Press 1. juli 2016
9«Timeline: The Formosa Environmental Disaster», The Vietnamese 8. november 2017
10 «Activists from Vietnam and Taiwan Team Up to Tackle Fishy Formosa Plastics», The News Lens 20. juni 2018
11 «Formosa Plans to Pour another $1 Billion into Vietnam Steel Project», BizLive 5.mai 2017
12 «Ber norske forvaltere trekke seg ut av miljøsynder», NRK 23. august 2017
13 «Det er problemer i ekteskapet mellom kapitalismen og demokratiet», intervju med Yngve Slyngstad, Morgenbladet 2. november 2018
14 Rapporten «Å leve opp til forventningene – En rapport om åpenhet i den ansvarlige forvaltningen av Oljefondet» av Diego Alexander Vaula Foss, utgitt av Changemaker Norge 2017.
15 «Slik er fondet investert» på Oljefondets nettside
16 «Ansvarlig forvaltning» på Oljefondets nettside
17 «Hva er aktivt ved oljefondets eierskap?», Kronikk i Aftenposten 28. april 2015. Signert av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Changemaker, Solidaritetsungdommen Norsk Folkehjelp, FIVAS, SAIH, Utviklingsfondet, Norsk Folkehjelp, FIAN Norge, Spire, Latin-Amerikagruppene i Norge og Samisk kirkeråd for Den norske kirke.
18 «Det er problemer i ekteskapet mellom kapitalismen og demokratiet», intervju med Yngve Slyngstad, Morgenbladet 2. november 2018
19 «Vietnam court swamped by fishermen seeking to sue Taiwan firm’s steel unit» 26. september 2016
20 Activists from Vietnam and Taiwan Team Up to Tackle Fishy Formosa Plastics», The News Lens 20. juni 2018
Fotokreditering
Foto 1, 2 og 3: «Døde fisk på stranda», Vietnam april 2016, fra «noomh»/Adobe Stock
Foto 4: «Fiskestim ved dødt korallrev», fra «kaohanui»/Shutterstock
Foto 5: «Hoi An / Vietnam, 12/11/2017: Tradisjonell båt med lokale vietnamesiske fiskere som padler gjennom Hoi An, Vietnam», fra Marian Galovic/Shutterstock
Foto 6 og 7: Norsk-vietnamesere demonstrerer foran Stortinget, mars 2017. Private bilder fra Yen Chantrel Tran.
Foto 8 : Yngve Slyngstad ved Norges banks 200-årsjubileum CC-BY-ND: Nils S. Aasheim/Norges Bank på Flickr
Foto 9: Fiskere i Ha Thin, fra «Ducthanh828»/Dreamstime.com
Foto 10: Kvinne foran folkemengde på stranda i Ha Thin, fra «Ducthanh828»/Dreamstime.com
Foto 11: «Døde fisk på stranda», Vietnam april 2016, fra «noomh»/Adobe Stock
Foto 12: Demonstrasjon for rettferdig Oljefond foran Stortinget 11. april 2016, foto Attac Norge
Alle illustrasjoner: Silje Amundsen Faugli
Tekstforfatter
Embla Husby Jørgensen
Prosjektleder
Audun Myhra Bergwitz
Grafisk design
Silje Amundsen Faugli
Digital historieutvikling
Audun Myhra Bergwitz, Øyvind Brungot Dahl og Silje Amundsen Faugli
Frontendutvikler
Øyvind Brungot Dahl
Publisert 15.09.2019
Kampanjen er utviklet av Attac Norge med støtte fra NORAD.